————————————————————————————————

Til dette seminaret har vi invitert noen kollegaer som jobber med dans i forskjellige hjørner av verden, til å komme sammen for å dele noen av sine erfaringer om hvordan Kovid-19 influerte og endret måten de jobbet på. Hver enkelt av dem vil presentere noen av prosjektene som ble til som et direkte resultat av pandemien.

Deborah er kunstner, skaper og mamma, med base i Cardiff i Wales. Hun er en selv-produserende kunstner som jobber i det frie feltet, som både utøver, kunstner og koreograf. Hun er med-skapende kunstnerisk direktør for det prisvinnende kompaniet Light, Ladd og Emberton. Hennes arbeid har vært presentert både nasjonalt og internasjonalt, på flere festivaler i Storbritannia, som for eksempel på “British Council Showcase” som en del av Edinburgh Festival, og på “British Dance Edition” i både Edinburgh og Bournemouth, “ A Nations Theatre” på Battersea Arts Centre, og på “Spring Loaded” på The Place i London, samt med internasjonal turnering som “Wales i India” og “Dance Roads”. Hun er mottaker av den prestigetunge “Creative Wales Award” og også semi-finalist i “The Place Prize”. Deborah har også hatt koreografisk regi for teater, med det arbeidet hun har gjort for Theatr Genedlaethol Cymru (det walisiske nasjonalteateret), FranWen, og Taking Flight inklusive teatergruppe. Hun har lang fartstid med undervisning, og jobber også med å støtte andre kunstnere i sitt arbeid som dramaturg, mentor og som produsent. Deborah er også en av grunderene bak “Groundwork”, som er en kunstnerdrevet organisasjon som tilbyr klasser og andre kompetansehevende tiltak for dansekunstnere i Wales. Hun har også nylig vært en del av “the UK freelance taskforce” for teater og utøvende kunst. Hun er også en Arts Associate for Kulturrådet i Wales. Deborah bor i Cardiff med familien sin,og er mamma til tre små barn.

Her er noen av prosjektene som Deborah skal fortelle oss mer om i sin presentasjon:

I. Who's in Charge – Gjennom lock-down bestemte vi oss for å gjøre et research prosjekt om hvordan vi lager dans for de aller minste. Den originale planen var å utforske hvordan man lager forestillinger for 1,5 – 3-åringer, framvist av 4-8-åringer (og kanskje sammen med deres voksne?). Dette utviklet seg til å bli et familiedanseprosjekt med Karol (43år), meg selv (40år), Rowan (8år), Rozalia (5år), og Arwyn (3år). Målet vårt var å gi eigerskap til barna. Vi oppdaget hvor fantastisk det var når Arwyn, den minste av oss, fikk lov til å lede. Vi oppdaget at Rowan, det eldste barnet, er mest engasjert når han føler at det er han som bestemmer. Vi har også oppdaget at Rosie, det mellomste barnet, faktisk er den som leder, selv når far Karol tror det er han som bestemmer. Uten meg ville ingenting ha skjedd, betyr det at det er jeg som er sjefen? Disse familie dynamikkene bytter på å ha status, skifte allianser, og avsløre diverse konflikter når vi danser sammen.

II. Freelance Taskforce – I lock-down perioden i Storbritannia tok jeg på meg en ny rolle som en del av»the UK Freelance Taskforce for Theatre and Performing Arts». Dette ble initiert av «FUEL», et nytt konsept hvor frilansere ble sponset av diverse organisasjoner i Storbritannia til å delta på aktiviteter. Målet med dette var å styrke rollen til de selvstendig næringsdrivende som jobber innen teater og scenekunstfeltet. Denne prosessen har vært både frustrerende og produktiv for meg. Jeg har hatt en nærmest overveldende og alltoppslukende følelse av ansvar for mine frilansende kollegaer. Jeg har brukt energien min på å fokusere innover i Wales, med fokus på finansielle støtteordninger i kunstfeltet og på de unike og spesifikke behovene som kunstnerne har hatt i denne krisen. Arbeidet har vært variert og involverte blant annet å arrangere «greenroom samtaler» med frilansere som jobber med dans i Wales. Jeg har konsultert med den walisiske regjeringa, og med Equity som er forbundet for de som jobber innen scenekunsten, på hvordan vi navigerer oss gjennom denne krisa. Jeg har skrevet en artikkel som belyser den kroniske underfinansieringen av dans, og utfordringene som dansekunstnere i Wales møter. Les mer om det her: https://freelance.wales/dance

III. Light, Ladd & Emberton – «Disgo Distaw Owain Glyndwr Silent Disco» er vanligvis en utendørs to-språklig (walisisk/engelsk) event hvor et publikum på opp til 100 danser historien om den siste prinsen av Wales. Showet blander gode gamle klubb klassikere med middelalder historie og med entusiastisk deltakelse av et publikum. Det var meningen at vi skulle ut på turne med dette høsten 2020 til Dance Umbrella i London. Dette ble avlyst på grunn av Korona og i stedet så laget vi en nettbaser versjon som vi turnerte til Greenman festivalen. Utfordringen ble da hvordan vi holdt på essensen i dette arbeidet, som skulle forbinde mennesker som skulle danse sammen, mens det fortalte en historie – dette var noe helt nytt for oss. Vi bestemte oss for å ta dette ett skritt videre, slik at i stedet for bare koreografere for zoom så ville vi prøve å koreografere/zoome inn, for å prøve å komme nærmere vårt publikum – dette var virkelig en utfordring! Samtidig har vi også jobbet med et klima fokusert research prosjekt som ser nærmere på hvordan geologiske, gamle folklore steder i landskapet som nå er forsvunnet under sjøen, og den nyere trusselen med økende havstigninger, kanskje kan være forbundet på et vis, enten via nettet eller med et sosialt distansert nytt verk? Vi holder også på å jobbe med planer for et sosialt distansert juleshow.

Gwyn er en dansekunstner, opprinnelig fra Wales, som i Koronatiden flyttet til Malmø i Sverige. Gwyn har jobber som utøver, koreograf, smarbeidspartner, lærer og dramaturg i de siste 20 årene. Gwyn skapte sitt eget kompani Gwyn Emberton Dance i 2013, og har siden turnert mellomstore verker i Storbritannia, hvor han har også vært presentert på British Dance Edition og på Edinburgh Festival Fringe, som en del av «Wales i Edinburgh» «This is Wales» programmet i 2015. Gwyn har også koreografert for flere kunstprosjektet i Wales, og for musikkvideoer og for TV. Samarbeid er nøkkelordet i Gwyn sitt arbeid og siden 2014 har han vært involvert i oppstarten av to kollektiver. Det første iCoDaCo (International Contemporary Dance Collective, som er et samarbeidsprosjekt med det svenske kompaniet ilDance, hvor han har bidratt som kunstner, dramaturg og produsent igjennom tre faser av prosjektet i Hong Kong, Israel og Europa. Det andre prosjektet er Light, Ladd and Emberton hvor han jobber som både utøver, skaper og regissør for utendørs stedspsesifikke arbeider med en sterk fokus på deltakelse. LLE sine arbeider har blitt vist på blant annet Edinburgh Festival, A Nation’s Theatre Festival på Battersea Arts Centre i London og på festivaler i India og Skottland. Som danser har Gwyn jobbet med koreografer og kompanier som Akram Khan, Matthew Bourne, og Scottish Dance Theatre, samt med Inbal Pinto i Tel Aviv, Israel. Han har også jobbet for Russell Maliphant, Sadhana Dance Company og en rekke andre koreografer som skaper arbeider for barn, og som øvingsleder og dramaturg. Han har undervist for kompanier som National Dance Company of Wales, Ballet Cymru, Scottish Dance Theatre og Inbal Pinto i Israel, og på mange internasjonale skoler, for eksempel The Place (London Contemporary Dance School), Suzanne Dellal Centre i Tel Aviv, Hong Kong Contemporary Dance Centre, og Balettakademier i Gøteborg og Stockholm. Opptil nylig var Gwyn også programansvarlig for dans for University of Wales Trinity Saint David. 

Gwyn vil snakke om Silent Disco prosjektet:

I. Light, Ladd and Emberton, ble invitert til å presentere via nettet, sitt Silent Disco om Owain Glyndŵr, den siste walisiske Prince of Wales, og hans opprør mot England på The GreenMan Festival sommeren 2020. Gwyn sier: «Vi hadde manuset, vi hadde koreografien og vi hadde utøverne. Men, vi hadde ikke middelalder borger å danse in istedet hadde vi Zoom». Gwyn diskuterer her utfordringene ved å flytte dette to-språklige, syv personer, interaktive, og deltakende danse/teater showet for et publikum på opp til 100 personer til å bli et nettbasert show. 

Photo: Eurig Salisbury

Vikram Iyengar er en kreativ leder og samarbeidspartner fra Calcutta i India, som jobber internasjonalt. Han er danser, koreograf, regissør, kurator, og er kunstforsker og skribent. Han var med på å starte Ranan Performance kollektivet, og han startet og leder nå Pickle Factory Dance Foundation – et sted for dans, bevegelseskunst og diskurs. Arbeidet hans strekker seg over både praktiserende kunst, diskurs, kritikk, ideutvikling, og organsiasjon og ledelse. Han er opptatt av å skape dype bånd som forbinder kunsten. Han har bakgrunn i kathak indisk dans med Padmashree Smt. Rani Karnaa. Vikram sitt utøvende arbeid er kjent for måten han bringer klasssisk indisk dans, bevegelse, drama og design sammen, for å skape en helhetlig teatralsk opplevelse. Arbeidene hans omfavner koreografi for både scene, film, dans og teater, samt scenekunstsamarbeid. Denne store variasjonen er forbundet av et kontinuerlig engasjement med de prinsipielle formene i kathak, og hvordan kathak informerer både kropp og sinn, utforskende og ved å engasjere i flere dialoger samtidig, for å skape nye ferske utfordringer både innen formen og i relasjon til denne formen for dans. Vikram sine internasjonale krediteringer inkluderer koreografi for Academy prisvinneren Florian Gallenberg sin film «Shadows in Time» og koreografi for Helena Waldmann sitt Faust pris nominerte stykke «»Made in Bangladesh». Siden 2013 har han arbeidet regelmessig med den indiske samtidsdanseren og koreografen Preethi Athreya på både solo og gruppe prosjekter.

Akademisk research: En INLAKS scholar med en MA i Performing Arts fra University of Wales, Aberystwyth, Vikram har undervist i asiatisk og interkulturelt teater på både BA og MA nivå i Storbritannia. Han skriver artikler og publiserer papirer til diverse publikasjoner og internasjonale seminarer. Han holder forksjellige workshops og arbeider på kunst relaterte research prosjekter for institusjoner i India og i utlandet. Han er medlem av Indian Council for Cultural Relations og andre nasjonale institusjoner, og han mottaker av Government of India National Scholarship and National Junior Fellowship for Dance. Han forfattet også for India Theatre Forum's web theatre journal, e-Rang fra 2009 to 2015. Han har gjesteundervist regelmessig på Jadavpur and Presidency Universities, Calcutta.

Her er noen av prosjektene som ble utviklet under Korona tiden og som Vikram kommer til å prate om:

I. Contagion: Performance, Space, Community var en serie med 8 kuraterte samtaler og presentasjoner som adresserte den levende performance opplevelsen som kunst, og som en del av det menneskelige behovet for å samles. Serien utforsket dette med å samles på steder som et behov i samfunnet, det unike med en levende forestilling, og måter fremover for kunstnere, publikum, og det unike ved en levende forestilling, for å kunne bygge og feire sterke og empatiske samfunn for fremtiden.

II. Body Languages var et samarbeid mellom Pickle Factory og Topcat CCU som en del av Livecast-serien som gikk over ti uker, og brakte Facebook Live-publikum ansikt til ansikt med dansere og bevegelseskunstnere fra hele verden som delte sitt arbeid og kreative prosess gjennom dans og diskusjon.

III. A Sudden Strangeness var et helgemaraton med korte dansesvar fra hele verden sendt som svar på Pablo Nerudas dikt, Keeping Quiet. De valgte videoene ble lagt ut på timen i 12 timer om dagen - 24 videoer på 48 timer.

Yaniv Cohen (1977 Israel) er en danser, koreograf og fotograf med base i Oslo, Norge. Yaniv startet sin dansekarriere 22 år gammel etter å ha studert ved Bat Dor School of Dance i Tel Aviv. Han var en del av 'Hakamery Theatre' i Tel Aviv og deltok i forskjellige teaterverk. Som frilansdanser danset han for Javiar De Frutos (UK), Yasmeen Godder, Sahar Azimi, Paul Selwyn Norton (UK) og Per Jonsson (SW) og Alexander Ekman (Norwegian National Ballet). Etter å ha danset i ett prosjekt med Iceland Dance Company (2005) ble han medlem av det norske dansekompaniet Carte Blanche, som han danset med i 8 år med frem til 2013. Han arbeidet også med koreografer som Ina Christel Johannessen, Ohad Naharin, Ingunn Bjørnsgaard, Alan Lucien Øyen, Örjan Andersson, Bruno Listopad, Sharon Eyal & Gai Behar, DansDesign, Hofesh Shechter og mer. I 2009 skapte Yaniv sitt første soloverk, og han har laget sine egne verk siden, og opptrådt i Norge, Tyskland, Israel og Tsjekkia. Han vant 3 pris i Hannover International Choreography Competition i 2012 for sin duett "Jeg skulle ønske jeg var Johnny Cash". Yaniv har laget korte duetter, soloer samt hele kveldstykker. Yaniv er en autodidaktfotograf og filmfotograf som også regelmessig stiller ut i gallerier og på forskjellige festivaler. Yaniv lager kortfilmer, dokumentarfilmer, reklame og kinoannonser for institusjoner og selskaper, som Carte Blanche og Nasjonalballetten, samt for frilans koreografer som Marsja Abrahamsen, Ina Christel Johannessen, Ella Christina Fiskum, Hillel Kogan og mange fler.

Yaniv kommer til å fortelle oss om sitt siste nye konsept FLEKK:

I. FLEKK
FLEKK er en danseforestilling som dukker overraskende opp på steder for barn, som barnehager, i barnas egne naturlige habitat, blir de med og engasjerer sin egen rike fantasi for å skape et øyeblikk med uforglemmelig magi. FLEKK er en tilpasningsdyktig produksjon, som passer for disse tider med usikkerhet. FLEKK skjuler personlige og kulturelle identiteter, og gir barnets sinn mer rom for å dykke i lyder, farger og abstrakte former. I motsetning til å sitte i et teater med strenge sosiale koder, forvandler FLEKK barnehagemiljøet til en oppslukende verden som lar barna engasjere seg mer direkte og intuitivt med forestillingen. De blir både verter og gjester, og opplever dansen som en gave ment spesielt for dem.

Yaniv får selskap av danseren Ellinor Ødegård Staurbakk som er en av utøverne i FLEKK. Hun opptrådte i FLEKK på Bodø Bienalen og vil fortelle om hvordan det føles å danse i FLEKK.